Norskt seismikkreiðarí: -Føroyingar veita góðar og kappingarførar tænastur


Veitst tú eina søgu?

Er tað ein søga, sum ikki hevur staðið á Portalinum?
» Send inn



Jan Müller

14.08.2017 - 19:27

Oljan >

Tað hevur vakt ans í Norra, at føroyskir myndugleikar og vinna miðvíst eru farin at bjóða Føroyar fram sum sjóvinnudepil í Atlantshavi í kapping við veitarar á meginlandinum. Nú um dagarnar gjørdi norski netmiðilin Sysla.no, sum er ein tann mest lisni miðilin av hesum slag á netinum í Norra, nógv burtur úr hendingini herfyri, tá tvey stór norsk seismikkskip komu á Fuglafjørð fyri at keypa veitingartænastur av ymsum slag.

” Færøyingene ønsker å gjøre øyriket til en internasjonal maritim hub. Besøk av seismikkskipene Geo Coral og Ramform Titan var en god start,” skrivar Sysla.no, sum greiðir frá, at tað er alt meira vanligt, at útlendsk skip av ymsum slag leggja inn í føroyska havn á ferð teirra um Atlantshav ella tá hesi arbeiða í føroyska grannalagnum.

Sysla skrivar víðari, at tað er sera hent at kunna brúka føroyska havn til veitingar, tá skip, sum hava arbeitt í Norðsjónum, eru ávegis til Kanada at arbeiða.

”Ramform Titan hadde et kort stopp på Færøyene i juli da den gikk fra en jobb i Nordsjøen til et prosjekt på østkysten av Canada. Vi valgte Færøyene fordi det ligger på veien til Canada fra Nordsjøen. Prisen på drivstoff er konkurransedyktig. I tillegg er servicen fra agenter og andre leverandører meget bra”, sigur Bård Stenberg frá PGS við norska miðilin.

Sysla skrivar víðari, at føroyskir myndugleikar royna at gera Føroyar til ein maritiman ”hub” í Norðuratlantshavi og koma vitjaninar hjá Ramform Titan og Geo Coral á Fuglafirði sera væl við. Hesar eru júst í tráð við ynskini hjá myndugleikunum. Í greinini er m.a. samrøða við Tommy Petersen, ráðgeva í Uttanríkis- og vinnumálaráðnum, sum m.a. greiðir frá føroysku maritimu stategiini.

Sí niðanfyri norsku greinina á Sysla.no:

Slik vil Færøyene kapre flere rederier

Færøyingene ønsker å gjøre øyriket til en internasjonal maritim hub. Besøk av seismikkskipene Geo Coral og Ramform Titan var en god start.

av Ane Madsen Knoph

Publisert 13.08.2017 17:54

– Det er ikke vanlig at seismikkskip benytter Færøyene som base i dag. Men de siste årene har vi sett andre skipstyper, eksempelvis LNG-tankere, som seiler fra Nord-Europa til USA og omvendt. Da stopper de gjerne ved Færøyene for å vente på last. For en stund siden hadde vi besøk av fire av Maersk sine ankerhåndteringsskip som stoppet innom for blant annet proviantering, sier Tommy Petersen.

Petersen er seniorrådgiver i det færøyske Udenrigs- og erhvervsministeriet med ansvar for det maritime område og oljeleting.

Konkurransedyktig
Ifølge seismikkrederiet PGS, er det flere grunner til at Færøyene ble det foretrukne stoppestedet på reisen fra Nordsjøen til Canada.

– Ramform Titan hadde et kort stopp på Færøyene i juli da den gikk fra en jobb i Nordsjøen til et prosjekt på østkysten av Canada. Vi valgte Færøyene fordi det ligger på veien til Canada fra Nordsjøen. Prisen på drivstoff er konkurransedyktig. I tillegg er servicen fra agenter og andre leverandører meget bra, sier Bård Stenberg, i PGS.

Vil ha maritimt knutepunkt
Den færøyske egjeringen har som strategi å gjøre Færøyene til en maritim «hub» i Nord-Atlanteren, og besøket av seismikkskipene Ramform Titan og Geo Coral er akkurat det Færøyene søker.

Ifølge Petersen har regjeringen som mål å markedsføre Færøyene som en slags service-hub for skip fra alle segmenter. Det gjelder særlig skip som opererer i Nord-Atlanteren i forbindelse med plattformforsyninger.

Skipene har skiftet bemanning, bunkret og proviantert i de færøske havnene Tórshavn, Runavík, Fuglefjord og Vági.

– Rederiene har benyttet hoteller, flyselskap og handlet her. Det har stor betydning for den lokale økonomien, sier Jan Müller.

Müller er direktør i Faroes Oil Industry Group (FOIB), Norsk olje & gass sin søsterorganisasjon på Færøyene. For tiden jobber han intenst med den fjerde konsesjonsrunden på færøysk sokkel. I mai startet konsesjonsrunden ut, og håpet om et nytt oljeeventyr på Færøyene er stort.

Pit-stop og reparajoner
– Færøyene har lenge vært et slags pit-stop. Skip fra Russland og diverse andre land har i flere år brukt Færøyene som base mens de har ventet på omlasting av fisk fra Nord-Atlanteren. Russiske skip har i årevis foretatt reparasjoner på færøyske verft, og kjøpt andre tjenesteytelser under besetningsskift, sier Petersen.

– Også i forbindelse med stigende global interesse for aktiviteter og seiling til Arktis kan Færøyene være et aktuelt stoppested.

God infrastruktur
Færøyene ligger sentralt til i forhold til oljeaktivitet, samt shipping mellom USA, Asia, Europa og Arktis.

– Vi har en unik ekspertise innen alle grener av sjøtransport og shipping. Færøyske offiserer besetter cirka 25 prosent av alle ledende stillinger om bord på danske skip. I tillegg har vi god infrastruktur med europeisk standard, både i offentlig og privat regi, samt hyppige flyforbindelser til og fra Færøyene, sier Petersen.

Færøyene har investert milliarder i forbedring av infrastrukturen på øyene, slik at flere av havnene i dag kan tilby varer og tjenesteytelser til utenlandske skip.